Keep left !

Det er langt til andre siden av jorda, selv med fly. Vi startet turen fra Oslo til London paa mandag, det gikk helt fint. Deretter hadde vi en “liten” mellomlanding paa Heathrow (i 14 timer, mens den var stengt). Her maatte vi ta et lite tog som gikk mellom terminalene, for aa komme til terminal 4, hvor vaart fly skulle gaa fra. Line var ivrig paa aa komme seg av toget da toget annonserte “The next stop is terminal 4. The train will then terminate”. Det betyr visst at toget stopper der, ikke at Arnold Schwarzenegger kommer paa besoek.

Etter hvert fikk vi boarde paa flyet som gikk via Singapore til Sydney, og det var godt aa komme seg fra trebenk til flysete. Etter 18 nye timer kom vi da fram til Sydney. I Australia er det veldig god kontroll paa hva som kommer over landegrensene av biologisk materiale, saa har du med en straahatt, maa du regne med aa bli stoppet. Da vi var paa flyplassen i Sydney, kom plutselig en liten beagle bort og var veldig interessert i sekken til Line. En beagle kan vaere veldig paastaaelig, og kontrolloerene spurte til slutt om vi hadde noe frukt i sekken. Det var nemlig dette den var trent opp til aa finne (Ingen “Brasil-historie” i avisene fra oss ) De lette og lette, men fant ingenting. Det viste seg at eplet Line hadde i en plastpose, i sekken, for et doegn siden, var nok til at den ble gira. Snakk om nese!

Foerste dag i Brisbane gikk med til planlegging av hele turen, samt aa hente bilen vaar som vi hadde bestilt paa forhaand. Ikke noe problem, bortsett fra at de selvfoelgelig kjoerer paa venstre side her nede, og ifoelge Brisbanerne selv er dette den verste byen i Australia aa kjoere i. For sikkerhets skyld hentet vi bilen i rushtiden, men overraskende nok kom vi oss helt hjem uten aa kjoere alt for mye i feil felt. Bilen er en morsom Toyota HiAce som har 460.000 kilometer paa samvittigheten, og vi har ikke tenkt aa gjoere den noe yngre.

Tidlig neste morgen suste vi mot soer, med Lamington National Park som maal. Etter 2 timers kjoering, hvor blant annet Petter frydet seg over siste del, som var skikkelig “Postmann Pat-veier” som snirklet seg oppover fjellet, var vi vel fremme. Her Hadde vi en bedre middag, og fikk guidete turer i regnskogen hvor vi fikk se paa det som fantes av wallabies, fugler og gloedende marker.

Etter aa ha staatt opp klokken 05 for aa faa med oss fuglelivet i regnskogen, kjoerte vi nordover igjen, og er naa paa vei nordover mot kjoereturens norligste maal, nemlig Cairns. Det er veldig opploeftende aa se “Cairns – 1799 km” paa veiskiltene! Men vi har flere stopp paa veien, og i dag har vi kommet til Hervey Bay. 466 km kjoering ble det i dag, men naa skal bilen faa hvile seg i et par dager mens vi skal ut paa Fraser Island, som visstnok er verdens stoerste sand-oey. Skyer og litt kaldt vaer i soer har naa blitt byttet ut med skyfri himmel og stigende gradstokk!

Det er ikke alltid like lett aa vite hvor vi skal svinge av her nede, spesielt da vi fikk valget mellom Wonglepong og Biddaddaba. Vi valgte aa kjoere rett fram