Matador

Naa er det en stund siden sist vi har lagt inn noen ord, og saa har vi da ogsaa opplevd litt siden sist. Sent paa onsdag kom vi til Airley Beach, som foerst virket som en party-by med masse unge folk i gatene og barer overalt. Da vi sjekket inn paa hostelet som var inkludert i seilturen, sa de at vi kunne faa det beste dobbelt-rommet istedenfor en sovesal, som vi egentlig hadde betalt for. Helt greit for oss, som fikk ta oss en skikkelig dusj for andre gang i Australia. (Vi ser faktisk noenlunde folkelige ut). Da solen sto opp neste dag, gikk vi ned til marinaen for aa finne seilbaaten Matador. Matador var for noen aar siden verdens raskeste baat i sin klasse, og er ikke rent liten med sine 85 fot. Mens vi ruslet mot havnen fikk vi se at Airley Beach er en skikkelig luksusplass med nydelig utsikt over Withsunday-oeyene som ligger ute ved Great Barrier Reef. Etter aa ha hilst pa kapteinen og resten av deltakerne, bar det ombord, og vi noeyt turen ut til oeyene, hvor vi ankret mellom Withsunday Island og Hook Island.

I loepet av seilturen snorklet vi, gikk i land paa Withsunday Island (Som er den stoerste av de 74 oeyene i oey-gruppen), fikk naerkontakt med hav-oern og skilpadder, og besoekte en koselig barfot-bar paa en av oeyene. Alle maatte ogsaa traa til som matroser, da de svaere seilene skulle opp og ned. Alt i alt skulle vi oenske vi kunne hatt en dag til der ute. Paa turen hjem hadde det blaast opp litt, og vi fikk god vind i seilene. Vi klamret oss fast til hoeyeste ripe mens vannet sto godt over kanten paa andre siden av baaten.

Paa turen videre nordover stoppet vi i en liten park hvor de har tatt vare paa skadede dyr som ikke kan klare seg selv. Vi har ikke blitt overdrysset med saa mye villdyr enda, saa det var ekstra morsomt aa se kenguru paa naert hold. De gikk (eller spratt) i blandt oss, og spiste ut av hendene paa oss. Litt freaky var det aa se ned paa de enorme kloerne (og … manndommen) til den stoerste kenguruen mens han holdt godt tak i hendene til Petter og spiste opp. Det var hundre prosent klart hvem som var sjefen der

Enda lenger nordover tok vi en impuls-stopp i Paluma nasjonalpark, hvor vi saa paa litt fosser og kulper. Line gikk bananas med macro-linsa, og var vanskelig aa faa med videre etter at hun fant en trestokk med en hel skokk groenne kjempe-maur. Da vi endelig kom oss videre, var ikke veien lang til Mission Beach, hvor vi er naa. Det vil si, veien er ganske lang – vi har kjoert 2.200km saa langt i foelge kilometertelleren – men vi har blitt ganske vant til de store avstandene. Det vi derimot ikke har blitt helt vant til, er hvor vi skal parkere bilen om nettene. Vi har holdt oss til rasteplasser med fin utsikt mot sjoen, men nylig vaaknet Petter opp til en merkelig lyd rundt bilen. Se for deg aa vokne opp inne i et roer som det fosser vann igjennom. Litt soevn-drukken trodde Petter at de holdt paa a fylle opp seilbaaten med vann igjen (???), men da han vekket Line for aa faa hjerne-hjelp, kunne hun straks informere om at dette er lyden av et tog. To forskremte ansikter dro vekk litt gardin, men kunne bestemt si at det ikke var noen togskinner her paa stranden, men det var veldig rart at det regnet opp-ned her. Bilen var nemlig klissvaat, selv om det var stjerneklart, og det virket som om det sprutet vann opp fra under bilen. Mer forvirret enn noen gang, vaaget de to nordmennene seg ut av bilen, og kunne slaa fast at vi hadde parkert oppaa sprinkler-anlegget! Sprinkler-anlegg skal altsaa vanne plener, men hadde denne natten gitt undersiden av bilen vaar en gooooood dusj. Fornoeyd med at ingen var vitne til opptrinnet, kjoerte vi en liten meter lenger fram, og la oss til aa sove igjen.

Naa har vi vaert paa Dunk Island for en dag, en herlig liten oey (Som for spesielt innvidde lesere minner ekstremt om Monkey Island (TM)) som vi likte oss svaert godt paa. Her moette vi en jente fra Nederland som egentlig skulle videre med buss, men som naa blir vaar reisekamerat i midtsetet de siste 100km til Cairns. Her kommer de siste dagene av ferien vaar til aa handle om vann, ventiler og oksygen, naar vi skal bli PADI-sertifiserte dykkere!